Politiets nødnummer

112

Politiet

02800

Døgnåpen telefon

71 25 66 66

Barn

Vold og overgrep er en del av ­mange barns hverdag og oppvekst. Barn som utsettes for vold og overgrep vil ­kunne preges av disse erfaringene resten av livet. Det er stor risiko for at barn som eksponeres for vold blir utrygge og får redusert helse og livskvalitet også i voksen alder.

En stor gruppe barn blir også utsatt for vold gjennom å være vitne til vold ­mellom foreldrene. Virkningene av å være vitne til vold er like alvorlig som om det var barnet selv som ble utsatt for vold. Å være barn og leve i et hjem der det utøves vold vil for ­mange barn innebære å gå i en kon­stant beredskaps- og spenningstilstand. Voldsopplevelsene går ut over både den helsemessige, atferdsmessige og tanke- og følelsesmessige ut­­viklingen hos disse barna.

For mange barn er det en lettelse å komme til krisesenteret. Det ser vi ved at barn i de fleste tilfeller faller til ro ­relativt raskt. I det den voksne bestemmer seg for å ta barna med på krise­senteret, blir det tatt et viktig ansvar for å skjerme barna for de nega­tive opplevelsene som vold påfører dem. Energi som før var bundet opp i overlevings­strategier kan frigjøres i barnet når omgivelsene blir rolige og trygge, og andre «passer på» mor eller far.

Trygghet, forutsigbarhet og stabi­litet er svært viktig i barns hverdag, og dette er ikke mindre viktig på krise­senteret. I arbeidet med å oppnå dette vektlegger vi struktur og planer; som faste måltider, legge­tider, skole/barnehage, aktiviteter, etc.

Krisesenteropphold for barn og unge kan bidra til:
• Opphør av vold.
• Trygghet og sikkerhet.
• Forelderens omsorgs­situasjon bedres.
• Barna får snakke om volden.
• Barnas situasjon og hjelpe­­­behov blir kartlagt og kon­takter tas ­videre i hjelpeapparatet ved behov.
• Bristende omsorg kan bli ­avdekket og barneverntjenesten kan ­eventuelt tre støttende til.
• Møter med skole og barnehage gir barnets omgivelser mulighet til å gi ekstra oppmerksomhet og støtte i en ­vanskelig tid.
• Kontakter kan etableres i det offentlige eller private hjelpe­apparatet for å sikre barnet et nettverk når det ­flytter fra krise­senteret. Helsesøster er et godt eksempel på en slik person.